[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Dvergalm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 30. sep. 2023 kl. 16:29 av Magnefl (diskusjon | bidrag) (Fremmedartsreferanse slik Artsdatabanken ønsker)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Dvergalm
Nomenklatur
Ulmus pumila[1]
L.
Populærnavn
dvergalm
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieAlmefamilien
SlektUlmus
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: sletteland
Utbredelse: Øst- og Sentral-Asia

Dvergalm (Ulmus pumila) er et løvfellende eller halvveis eviggrønt tre i almefamilien.

Det blir 15–30 m høyt med en åpen krone. Barken er grå og sterkt oppsprukket. Knoppene er mørkebrune til rødbrune, og de innerste skjellene har hvite hår på kantene. Bladene er elliptiske til lansettformede, enkelttannede, 2–6,5 cm lange, 2–3,5 cm brede og er nesten symmetriske ved basis. Frukten er en samara som er 10–14 mm i diameter. Arten vokser i halvørken og sletteland i Kina, Korea, Mongolia, sørlige Sibir og Sentral-Asia.

Dvergalm er innført mange steder og finnes forvillet i USA, Canada, Mexico, Argentina og Spania. Den ble mye brukt til leplanting på den amerikanske prærien under og etter Dust Bowl-katastrofen. Den betraktes nå som en invaderende art, og det er oppdaget at den hybridiserer med innfødte arter både i Amerika og Europa. Dvergalm er svært motstandsdyktig mot almesyken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 30. september 2023. Besøkt 30. september 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for Ulmus pumila som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 30. september 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]