Barbu kirke

Barbu kirke
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Område		Arendal
Bispedømme		Agder og Telemark
Prosti		Arendal
Fellesråd		Arendal
Sogn		Barbu
Byggeår		1880
Kirkegård		Ja
Arkitektur
Periode		Nygotikk
Arkitekt		Jacob Wilhelm Nordan
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Teglstein
Kirkerommet
Plasser		500
Beliggenhet
Barbu kirke 58°27′48″N 8°46′09″Ø

Barbu kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1880 i Arendal kommune, Agder fylke. Kirken ligger i Barbu sogn, som omfatter hele den østlige del av gamle Arendal sentrum. Den er plassert ovenfor den gamle bebyggelsen i strandstedet Barbu, og fra kirketrappa er det utsikt rett ut Galtesund. Kirken har status som «særlig verneverdig» i Riksantikvarens register over kulturminner.^[1]

Midt på 1800-tallet hørte Barbu til Tromøy sogn, og folk som bodde ganske nær Arendal sentrum, men likevel utenfor bygrensen, hadde Tromøy kirke som sin sognekirke, og måtte søke dit for å få utført kirkelige tjenester som barndåp, begravelse etc. Tromøy sogn omfattet på denne tiden foruten øya Tromøy også et større område på fastlandet langs Tromøysund, fra Neskilen i øst til Strømsbu i vest. Det ble arbeidet iherdig for at Tromøy sogns fastland skulle få sin egen kirke. Men et kirkested som alle kunne enes om var umulig å finne. Det endte med at det ble bygd to kirker, en for den østlige delen, Stokken kirke på Saltrød, og en kirke for forstadsbebyggelsen omkring Arendal, Barbu kirke. I 1871 tok man initiativ til innsamling av penger, og da Barbu ble egen kommune i 1878 ble bygging av Barbu kirke den nye kommunens viktigste oppgave.

Grunnsteinen til kirken ble nedlagt i 1879 av amtmann Bonnevie. Kirken ble vigslet 17. september 1880 av biskop Jørgen Moe.

Kirkens utstyr var fra først av meget enkelt, basert på hva en i lokalsamfunnet kunne skaffe til veie.

Barbu kirke er en nygotisk langkirke murt av teglstein. Opprinnelig var teglmuren bare pusset innvendig, men etter en stund fant man ut at teglmaterialet ikke hadde den nødvendige kvalitet, slik at også eksteriøret måtte pusses.

Kirkeklokkene er levert av firmaet Olsen Nauen Klokkestøperi i Sem utenfor Tønsberg.

Alt innvendig treverk var ådret, imitert eiketre. Interiøret i Barbu kirke er meget enkelt, uten overdådighet i dekorasjonene.

Alterbildet er malt av Axel Revold i 1950, og har som motiv Jesus som de sjøfarendes frelser, et naturlig motiv i sjøfartsbyen Arendal. I koret henger et spansk maleri fra 1600-tallet med Den tornekronede Jesus som motiv. Bildet er trolig malt av en av Bartolomé Esteban Murillos elever.

Kirkens opprinnelige døpefont tilhører kirkesamlingen til Kuben (Arendal) i Arendal. Den er laget av en av de mange skipshåndverkerne i strandstedet Barbu, en treskjærer eller bilthugger som var kjent for sine galleonsfigurer. En senere døpefont ble laget av Arendals Møbelfabrikk.

Til 100-årsjubileet i 1980 ble kirken pusset opp, og den fikk da tilbake en del detaljer slik det var opprinnelig, blant annet ble alt treverk ådret. Det er 500 sitteplasser i kirken.

• J.W. Oftedal, Sven Oftedal (1930). Barbu Kirke 50 år. 17. september 1880 – 17. september 1930. Arendals Bogtrykkeri. 
• Bitte Førland, red. (1980). Barbu kirke 100 år. Barbu menighetsråd. 
• Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder) (1994). På kirkevandring i Aust-Agder. Arendal: Kilden forlag. s. 12–13. 

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Barbu kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Barbu kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Barbu kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Norske kirkebygg