Synnøve Gleditsch: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Synnøve Gleditsch''' (født ''Synnøve Tanvik'' [[16. juni]] [[1908]] i [[Agdenes kommune|Agdenes]], død [[7. desember]] [[1980]]) var en [[Norge|norsk]] [[skuespiller]]. |
'''Synnøve Gleditsch''' (født ''Synnøve Tanvik'' [[16. juni]] [[1908]] i [[Agdenes kommune|Agdenes]], død [[7. desember]] [[1980]]) var en [[Norge|norsk]] [[skuespiller]]. |
||
Hun debuterte ved [[Den Nationale Scene]] i 1928, hvor hun var ansatt til 1932. Gleditsch var deretter engasjert ved [[Søilen Teater]] 1934–1935, [[Trøndelag Teater]] 1937–1942, [[Edderkoppen Teater]] 1949–1953 samt i tillegg gjestespill ved flere teatre. Hun virket også som kabaret- og revyartist, blant annet ved [[Chat Noir (Oslo)|Chat Noir]]. |
Hun debuterte ved [[Den Nationale Scene]] i 1928, hvor hun var ansatt til 1932. Gleditsch var deretter engasjert ved [[Søilen Teater]] 1934–1935, [[Trøndelag Teater]] 1937–1942, [[Edderkoppen Teater]] 1949–1953 samt i tillegg gjestespill ved flere teatre. Hun virket også som kabaret- og revyartist, blant annet ved [[Chat Noir (Oslo)|Chat Noir]].<ref name="snl">{{kilde www |url=https://snl.no/Synn%C3%B8ve_Gleditsch |tittel=Synnøve Gleditsch |besøksdato=10. juni 2016 |utgiver=Store norske leksikon }}</ref> Gleditsch skulle framføre visa «Det skal lyse igjen over byen» som avslutningsnummer i Chat Noir-revyen ''Fra tid til annen'' i 1941. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Visa ble senere kjent under den nye tittelen «Norge i rødt, hvitt og blått».<ref>{{kilde www |url=https://snl.no/Norge_i_r%25C3%25B8dt%252C_hvitt_og_bl%25C3%25A5tt |tittel=Norge i rødt, hvitt og blått |besøksdato=10. juni 2016 |verk=Store norske leksikon }}</ref> |
||
På 1960-tallet virket hun ved [[Fjernsynsteatret]]. Hun gjorde seg bemerket i roller som Lady Teazle i ''Baktalelsens skole'', Svanhild i ''Kjærlighetens komedie'', Liza i ''[[Pygmalion]]'', Lavinia i ''Det lykkelige valg'' og Adele i ''Flaggermusen''.<ref name="snl"/> |
|||
Ved siden av teater medvirket hun i 13 film- og TV-produksjoner 1949–1970. Hun filmdebuterte i den norske versjonen av ''[[Vi flyger på Rio]]''.<ref>{{webbref |url=http://www.imdb.com/name/nm0322400/?ref_=fn_al_nm_1 |tittel=Synnøve Gleditsch |besøksdato=10. juni 2016 |utgiver=IMDb.com }}</ref> |
Ved siden av teater medvirket hun i 13 film- og TV-produksjoner 1949–1970. Hun filmdebuterte i den norske versjonen av ''[[Vi flyger på Rio]]''.<ref>{{webbref |url=http://www.imdb.com/name/nm0322400/?ref_=fn_al_nm_1 |tittel=Synnøve Gleditsch |besøksdato=10. juni 2016 |utgiver=IMDb.com }}</ref> |
Sideversjonen fra 10. jun. 2016 kl. 07:43
Synnøve Gleditsch (født Synnøve Tanvik 16. juni 1908 i Agdenes, død 7. desember 1980) var en norsk skuespiller.
Hun debuterte ved Den Nationale Scene i 1928, hvor hun var ansatt til 1932. Gleditsch var deretter engasjert ved Søilen Teater 1934–1935, Trøndelag Teater 1937–1942, Edderkoppen Teater 1949–1953 samt i tillegg gjestespill ved flere teatre. Hun virket også som kabaret- og revyartist, blant annet ved Chat Noir.[1] Gleditsch skulle framføre visa «Det skal lyse igjen over byen» som avslutningsnummer i Chat Noir-revyen Fra tid til annen i 1941. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Visa ble senere kjent under den nye tittelen «Norge i rødt, hvitt og blått».[2]
På 1960-tallet virket hun ved Fjernsynsteatret. Hun gjorde seg bemerket i roller som Lady Teazle i Baktalelsens skole, Svanhild i Kjærlighetens komedie, Liza i Pygmalion, Lavinia i Det lykkelige valg og Adele i Flaggermusen.[1]
Ved siden av teater medvirket hun i 13 film- og TV-produksjoner 1949–1970. Hun filmdebuterte i den norske versjonen av Vi flyger på Rio.[3]
Familie
Synnøve Gleditsch var datter av arsenalforvalter Nils Tanvik (1872–1969) og Kristine Eian (1875–1925). Hun var gift med Henry Gleditsch 1932-1942, da han ble henrettet av tyskerne.[4]
Filmografi
- 1949 – Vi flyger på Rio
- 1954 – Aldri annet enn bråk
- 1954 – I moralens navn
- 1956 – Ektemann alene
- 1960 – Venner
- 1960 – Veien tilbake
- 1962 – Tonny
- 1965 – Skjær i sjøen
Fjernsynsteatret
- 1961 - Den store barnedåpen
- 1961 - Mester Pierre Pathelin
- 1963 - Kranes konditori
- 1969 - Huset på grensen
- 1970 - Selma Brøter
Referanser
- ^ a b «Synnøve Gleditsch». Store norske leksikon. Besøkt 10. juni 2016.
- ^ «Norge i rødt, hvitt og blått». Store norske leksikon. Besøkt 10. juni 2016.
- ^ http://www.imdb.com/name/nm0322400/?ref_=fn_al_nm_1.
- ^ Thoralf Berg. «Henry Gleditsch». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. juni 2016.