vind
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]vind m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (meteorologi) naturfenomen bestående av luftstrøm som rører seg i forhold til jordoverflaten
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vind | vinden | vindar | vindane | (nynorsk) |
| en vind | vinden | vinder | vindene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
[rediger]Synonymer
[rediger]Hyponymer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]luftstrømmer som beveger seg i forhold til jordoverflata
Adjektiv
[rediger]vind (bokmål/riksmål/nynorsk)
Afrikaans
[rediger]Verb
[rediger]om te vind (fortid: gevind)
Svensk
[rediger]Adjektiv
[rediger]vind (komparativ vindare, superlativ vindast)
Substantiv
[rediger]vind c
- (meteorologi) vind
- loft; rom eller uinnredet værelse rett under taket