skilt

skilt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. oppslag som settes langs veier, stier og lignende for å gi informasjon til de som passerer

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skilt	skiltet	skilt	skiltene	(bokmål/riksmål)
skilt	skiltet	skilt	skilta	(bokmål)
eit skilt	skiltet	skilt	skilta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

skilt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (sivilstatus) som har inngått, og senere avsluttet, ekteskap
2. som er skilt fra noe annet

Perfektum partisipp av skille. Se også skilles.

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
skilt	skilt	skilt	skilte	skilte	(bokmål/riksmål/nynorsk)

skilt (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av skille

skilt (nynorsk)

1. bøyningsform av skilje

---

skilt n (ubestemt flertall: skilte)

1. skilt

skilt

1. bøyningsform av skille
2. bøyningsform av skilte

---

skilt

1. intetkjønnsform av skild

skilt

1. bøyningsform av skilja

• skiljt