stemme

stemme m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det man snakker med, menneskets røst, mæle,

   han hevet stemmen betraktelig

2. en av flere deler i et flerstemmig musikkstykke

   det er ingen på fjerdestemme

3. noe som avgis ved en avstemning eller valg

   han fikk flest stemmer

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei stemme	stemma	stemmer	stemmene	(nynorsk)
stemme	stemmen	stemmer	stemmene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Fra tysk Stimme.

stemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Avgi sin stemme ved valg

   tretti prosent stemte RV ved forrige stortingsvalg

2. Passe sammen, være riktig

   her er det noe som ikke stemmer

3. Justere lyden på et instrument eller streng

   han stemte gitaren sin

4. -i, syng med, begynne å spille, begynne å synge

   Stem i i sangen

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å stemme	stemmer	stemte	har stemt	stem	stemmende	stemmes	(bokmål/riksmål)
å stemme	stemmer	stemte	har stemt	stem, stemme	stemmande	stemmast	(nynorsk)

• Avgi sin stemme: votere
• Justere lyden: stille

oppstemt, nedstemt, bestemt, avstemning

stemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Stenge, stoppe, stanse

   Prøv å stemme blødningen med en kompress.

2. Trykke
   • Bryde, vælte, stemme fossen imod!
     Slaa! Rykke furuen opp med rod! 
     – Peer Gynt, akt 2 (Peer Gynt), Henrik Ibsen

Fra norrønt stemma

• «stemme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• Kunnskapsforlaget, Riksmålsordboken, 1977, s. 666.