oppe

oppe (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som befinner seg i en posisjon over eller ovenfor noe, har kommet opp eller på i forhold til noe.

   I fjellet står varder som regel oppe på fjelltoppene.

2. (i huset) Som befinner seg i etasjen(e) ovenfor.

   De er oppe på loftet og leter etter noen gamle klær.

3. Som har stått opp.

   Er du oppe alt?

4. Som befinner seg i åpen stilling.

   Porten er oppe.

Fra norrønt uppi.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

• åpen (4)

• nede

• oppegående / oppegåande

• opp, oppenfor, oppafor

oppe c

1. oppe.

oppe

1. forta seg, anstrenge seg, prøve.

• anstrenge