banjo
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: banjo – leksikonoppføring |
Norsk
Substantiv
banjo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (musikkinstrument) strengeinstrument
Etymologi
av afrikansk opphav
Hyperonymer
instrument, musikkinstrument, strengeinstrument
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein banjo | banjoen | banjoar | banjoane | (nynorsk) |
| en banjo | banjoen | banjoer | banjoene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
engelsk: banjo en(en) fransk: banjo fr(fr) m
Engelsk
Substantiv
banjo (flertall: banjos eller banjoes)
Etymologi
Fra afrikansk-amerikansk 1700-tallet.
Uttale
Referanser
- Oxford Dictionaries [1]