banjo
Norsk
Norsk
Substantiv
banjo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Forklaring
- Et strengeinstrument
Bøying
Bokmål:
- banjo – banjoen – banjoer – banjoene
Riksmål:
- banjo – banjoen – banjoer – banjoene
Samnorsk:
- banjo – banjoen – banjoar – banjoane
- banjo – banjoen – banjoer – banjoene
Nynorsk:
- banjo – banjoen – banjoar – banjoane
Høgnorsk:
- banjo – banjoen – banjoar – banjoane
Etymologi
Opphav
av afrikansk opphav
Andre ord
Hypernymer (banjo er et slags...)
instrument, musikkinstrument, strengeinstrument