aksel
Utseende
- Se også: Aksel
Norsk
Substantiv
aksel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (mekanikk) senterstangen i et roterende hjul, skive, tannhjul eller et ledd, eller også en roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet
Etymologi
Uttale
Grammatikk
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein aksel | akselen | akslar | akslane | (nynorsk) |
aksel | akselen | aksler | akslene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyponymer
Oversettelser
senterstang i roterende hjul
Referanser
- «aksel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «aksel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv 2
aksel m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Grammatikk
Bøyning (regelrett, med sammentrekning i flertall og hunkjønn entall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
aksel | akselen | aksler | akslene | (bokmål/riksmål) |
ei aksel | aksla | aksler | akslene | (bokmål/nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
Oversettelser
skulder — se skulder