Opptøyar

Opptøyar (frå lågtysk via dansk, eigenleg fleirtal av 'opptog') viser til valdeleg uro danna av store folkemengder. Dei kan finna stad som del av opprør eller protestar mot hendingar, tilstandar eller visse grupper, og kan føra til materielle skader og ved nokre høve skader på menneske og dødsdall. Deltakarar i opptøyar er ofte uorganiserte, og dei kan verka som kaotiske grupper prega av flokkmentalitet.^[1] Forsking på hendingane tyder likevel på at opptøyar ikkje er irrasjonelle, men følgjer omvende sosiale normer.^[2]

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Riot» frå Wikipedia på engelsk, den 14. juli 2014.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

↑ Braha, D. (2012). «Global Civil Unrest: Contagion, Self-Organization, and Prediction» 7 (10). PLoSONE: e48596. doi:10.1371/journal.pone.0048596.
↑ «You won't prevent future riots by disregarding the psychology of crowds». The Guardian. Aug 19, 2011.

«opptøyar» i Nynorskordboka.

Bakgrunnsstoff

Denne samfunnsartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

[Braha,_D._2012-1] Braha, D. (2012). «Global Civil Unrest: Contagion, Self-Organization, and Prediction» 7 (10). PLoSONE: e48596. doi:10.1371/journal.pone.0048596.

[2] «You won't prevent future riots by disregarding the psychology of crowds». The Guardian. Aug 19, 2011.

[1]

[2]