Magnus Ladulås

I likskap med far sin opprettheldt Magnus den strengaste freden i landet og fekk difor det heidrande tilnamnet ‘Ladulås’ i tydinga at «han sat lås for bonden sin lada» (ladd = låve).

Gjennom Alsnö-forordninga, utskrive ein gong i 1279–1280, forbaud han valdshandlingar, og gjennom Skänninge-forordninga i 1284 søkte han å fjerna blodhemnen, særleg med forordninga om kongefreden. Den første forordninga inneheldt blant anna skattefridom for den som gjorde krigsteneste til hest, og med det oppstod ein av dei første grunnene til danninga av den nye adelen.

Magnus Ladulås gifta seg i Kalmar den 11. november 1276 med Helvig av Holstein (død 1324/1326), dotter av greiv Gerhard I av Holstein. Paret fekk følgjande barn:

• Erik Magnusson (omkring 1277–1279)
• Ingeborg Magnusdatter av Sverige (1277/1279–1319), gift med den danske kongen Erik Menved (1274–1319)
• Birger Magnusson av Sverige (1280/1281–1321), konge av Sverige
• Erik Magnusson av Södermanland (omkring 1282–1318), hertug av Södermanland. Daude av svolt i 1318 Nyköpingshus' festning etter å ha vorte sett i fengsel av sin bror, kong Birger. Gift med norsk Ingebjørg Håkonsdatter av Noreg.
• Valdemar Magnusson (omkring 1285–1318), hertug av Finland og (1310) av Öland. Daude av svolt i 1318 i Nyköpingshus' festning etter å ha vorte sett i fengsel av sin bror, kong Birger.
• Rikissa Magnusdatter av Sverige (1285/1287–1348), abbedisse i St. Klart kloster i Stockholm