Kangxi

Kangxi (4. mai 1654–20. desember 1722) var den fjerde keisaren av Qing-dynastiet. Han vert halden for å vere ein av største keisarane i kinesisk historie.

Kangxi
Fullt namn	Fødenamn Xuanye, 玄燁 tempelnamn Qīng Shèngzǔ (清聖祖)
Kinesisk	康熙帝, pinyin Kāngxīdì
Mandsjuisk	ᡝᠯᡥᡝ ᡨᠠᡳ᠌ᡶᡳᠨ ᡥᡡᠸᠠᠩᡩᡳ, elhe taifin hūwangdi
Mongolsk	Энх-Амгалан хаан
Fødd	4. mai 1654
Fødestad	Beijing
Død	20. desember 1722
Dødsstad	Garden of the Exuberant Spring, Beijings gamle keiserlige sommerpalass
Gravstad	Jingling Mausoleum (Qing dynasty)
Gift med	Xiaochengren, Xiaozhaoren, Xiaoyiren, Xiao Gong, Imperial Noble Consort Quehui, Imperial Noble Consort Dun Yi, Honored Imperial Noble Consort Jing Min, Honored Consort Wenxi, Consort Shunyimi, Consort Chun Yu Qin, Consort Hui, of the Wula Nala clan, Consort Yi, Consort Liang, Consort Hui, of the Bo'erjijite clan, 僖嫔, Imperial Concubine Xi, Consort Rong, Consort Ding, Consort Ping
Dynasti	House of Aisin-Gioro
Far	Shunzhi-keiseren
Mor	Xiaokangzhang
Born	Chengrui, Chenghu, Chengqing, Sayinchahun, Yunzhi, Prince Zhi, Changhua, Yunreng, Changsheng, Wanpu, Yunzhi, Prince Cheng, Yongzheng-keiseren, Yinzan, Yinqi, Yinzhuo, Yinyou, Yunsi, Yuntang, Yun’e, Yinju, Yinzi, Yintao, Yinxiang, Yinti, Yinji, Yunxu, Yinlu, Yunli, Yinxie, Yinji, Yinyi, Yunxi, Yinhu, Yinqi, Yunbi, Yinyuan, State Princess Rongxian, Princess Duanjing of the Second Rank, State Princess Kejing, Kurun Princess Wenxian, State Princess Chunque, Princess Wenke of the Second Rank, Princess Quejing, Princess Dunke of the Second Rank, eighth daughter of Kangxi

Kangxi vart keisar då faren Shunzhi døydde 5. februar 1661. Kangxi si regjeringstid på 61 år gjer han til den lengst-regjerande av alle kinesiske keisarar, men sidan han var knapt sju år gammal då han vart keisar var det fire regentar og bestemor hans, enke-keisarinna Xiaozhuang, som styrte Kina dei fyrste åra.

I Kangxi si tid som herskar vart Qing-Kinas territorium utvida og sikra, og landet opplevde stabilitet og folket fekk betra levekåra. Etter årevis med krig og kaos innleia Kangxi sitt styre ein periode som kinesiske sogeskrivarar kalla «Velstandstida til Kangxi og Qianlong», ein epoke som varte i fleire generasjonar etter Kangxis eiga levetid.

Kangxi slo ned Føydalherre-opprøret og tvinga kongedømmet Tungning på Taiwan til å godta Qing-dynastiet sitt overherredømme. Langs elva Amur blokkerte kinesiske militærstyrkar Tsar-Russlands frammarsj, og dei utvida keisarriket mot nordvest. Mot slutten av regjeringstida til Kangxi kontrollerte Qing-imperiet det eigentlege Kina, samt Taiwan, Mandsjuria, delar av det fjerne, austlege Russland (Ytre Mansjuria), både Indre og Ytre Mongolia, sjølve Tibet, medan Joseon-Korea var eit protektorat.

Sjølv om Kangxi må reknast som mandsju, var han av mindre enn halvt mandsjuisk avstamming – han hadde også kinesiske og mongolske forfedrar. Kangxi la stor vekt på at mandsjuar og kinesarar skulle handsamast likt, og sørgde for at kinesarane vart rimeleg godt representert i alle avdelingar av det keisarlege maktapparatet.