George Martin
George Henry Martin (3. januar 1926–8. mars 2016) var ein britisk musikkprodusent som stundom vart kalla «Den femte Beatle» på grunn av arbeidet som produsent og musikken han arrangerte på nesten alle platene til The Beatles. For bidraget sitt til musikkindustrien og populærkutluren vart Martin adla som Knight Bachelor og utnmend til Commander of the British Empire. Han var far til Giles Martin, som òg produserer musikk.
George Martin | |||
| |||
Fødd | 3. januar 1926 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Highbury | ||
Død | 8. mars 2016 (90 år) | ||
Dødsstad | Coleshill | ||
Fødenamn | George Henry Martin | ||
Opphav | Highbury i London i England | ||
Aktiv | 1950-2006 | ||
Sjanger | Rock, pop | ||
Instrument | Obo , piano, tangentinstrument | ||
Tilknytte artistar | The Beatles, Wings, America | ||
Plateselskap | EMI, Parlophone | ||
Verka som | Plateprodusent, arrangør, komponist | ||
Prisar | kommandør i den britiske imperieorden, Grammy Trustees Award, Knight Bachelor, James Joyce-prisen, Grammy Award for Album of the Year, æresdoktor ved Berklee College of Music, Rock and Roll Hall of Fame |
Karriere
endreFørste år
endreGeorge Martin vart fødd i Holloway i London i England. Far hans var snikkar og han voks opp utan overflod eller tilgang på musikalsk skolering, men lærte seg å spele piano på gehør. 16 år gammal starta han sitt eige skuleband, George Martin and His Four Tune Tellers. I åra 1943–46 var han i flyvåpenet, British Fleet Air Arm, der han observerte fly og steg til graden løytnant. Han vart utdanna på høgskulen Bromley County School og universitetsutdanning i musikk på Guildhall School of Music i London.
Han byrja å jobbe for plateselskapet EMI i 1950, der han vart assistent for direktøren og vart sjølv ansvarleg for den klassiske avdelinga. Her jobba han med jazzmusikarar som Stan Getz og Judy Garland, før han vart administrerande direktør av platemerket Parlophone, eit underselskap av EMI i 1955. Her produserte han ei rekkje såkalla komiske plater med artistar som Peter Ustinov, Dudley Moore, Peter Sellers og Rolf Harris.
Han har uttalt at den største profesjonelle feilen han gjorde var å ikkje gje Tommy Steele platekontrakt.
The Beatles
endreHan hadde The Beatles til prøvespeling etter at rockegruppa hadde vorte avvist av plateselskapet Decca. Martin vart overbevist om potensialet til gruppa og gav dei ein kontrakt, sjølv om den første reaksjonen hans var at «dei var temmeleg dårlege». Dette vart byrjinga på eit langt samarbeid der Martin hjelpte til med å fylle avstanden mellom gruppa sitt rå talent og den musikken dei hadde visjonar om.
Orkesterarrangement
endreNesten all den musikken som vart arrangert for orkester vart skrive og dirigert av Martin i samarbeid med gruppa. Eit godt døme er «Penny Lane» der Martin jobba saman med Paul McCartney med ein solo for piccolotrompet: McCartney nynna melodien og Martin skreiv ned notane.
Anna arbeid
endreNokre av Martin sine beste bidrag er «Eleanor Rigby», der han arrangerte og dirigerte ein strykekvartett og på «I Am The Walrus» gav han eit komplekst, bisart og høgst originalt arrangement med blåsarar, celloar og kor.
Ved sidan av arbeidet sitt med The Beatles, som involverte både gruppa og soloprosjekta deira, har George Martin også produsert album for andre musikarar, inkludert grupper frå USA. Han er også ein respektert komponist gjennom å skrivefilmmusikken til Beatles-filmen Yellow Submarine og James Bond-filmen Live and Let Die, der Paul McCartney skreiv og song tittelmelodien.
Siste arbeid
endreAlt i 1965 danna George Martin eit selskap saman med tre andre musikkprodusentar og fire år seinare starta bygginga av av eit innspelingskompleks i det sentrale London, Air Studios, som i dag er eitt av dei mest anerkjente i verda.
Etter at The Beatles vart oppløyst i 1970 starta Martin å dele tida si mellom USA og England. Han starta sitt eige plateselskap, George Martin Music og spelte inn musikk med fleire , mellom anna The Mahavishnu Orchestra med London Symphony Orchestra, sju album med gruppa America, to album med Jeff Beck – Blow by Blow og Wired, soloalbum med Kenny Rogers, Gary Brooker (frå Procol Harum), Neil Sedaka, Jimmy Webb, UFO, Cheap Trick og Ultravox. I England produserte han to album for Paul McCartney – Tug of War og Pipes of Peace.
George Martin hadde overoppsynet med etterproduksjonen av albumet The Beatles Anthology-prosjektet i 1994 og 1995, men trekte seg tilbake då arbeidet med å produsere dei to nye singlane som skulle vere med (der McCartney, Harrison og Starr spelte oppå to gamle Lennon-demoar). Martin starta å tape høyrsla og overlet arbeidet til komponisten og produsenten Jeff Lynne (frå ELO).
George Martin vart æra med ein plass i Rock and Roll Hall of Fame i 1999.
Utvalde hitplater utanom Beatles produsert eller medprodusert av George Martin
endreMartin har produsert 30 nummer-ein-singlar og 16 nummer-ein-album i Storbritannia, i tillegg til 23 nummer-ein-singlar og 19 nummer-ein-album i Nord-Amerika.[1]
- For meir om dette emnet, sjå diskografien til The Beatles.
- «You're Driving Me Crazy», The Temperance Seven (25. mai 1961, #1)
- «My Kind of Girl», Matt Monro (31. juli 1961, #5)
- «My Boomerang Won't Come Back», Charlie Drake (5. oktober 1961, #14)
- «Sun Arise», Rolf Harris (25. oktober 1962, #3)
- «Little Children», Billy J. Kramer with the Dakotas (19 mars 1964, #1)
- «Bad to Me», Billy J. Kramer with the Dakotas (22. august 1963, #1)
- «Hello Little Girl», The Fourmost (30. august 1963, #9)
- «Don't Let the Sun Catch You Crying», Gerry & the Pacemakers (4. juli 1964, #4)
- «You're My World», Cilla Black (1. august 1964, #1)
- «How Do You Do It?», Gerry & the Pacemakers (11. april 1963, #1)
- «Can't Buy Me Love», Ella Fitzgerald (1. mai 1964, #34)
- «Walk Away», Matt Monro (4. september 1964, #4)
- «I Like It», Gerry & the Pacemakers (7. november 1964, #1)
- «I'll Be There», Gerry & the Pacemakers (30. januar 1965, #14)
- «Ferry Cross the Mersey», Gerry & the Pacemakers (20. mars 1965, #6)
- «Gullfinger», Shirley Bassey (27. mars 1965, #8)
- «You'll Never Walk Alone», Gerry & the Pacemakers (3. juli 1965, #48)
- «Trains and Boats and Planes», Billy J. Kramer with the Dakotas (31. juli 1965, #47)
- «Alfie», Cilla Black (10. september 1966,#UK6 #95)
- «Girl on a Swing», Gerry & the Pacemakers (22. oktober 1966, #28)
- «Live and Let Die», Paul McCartney & Wings (1. juni 1973, UK#9 US#2)
- «Tin Man», America (9. november 1974, #4)
- «Lonely People», America (8. mars 1975, #5)
- «Sister Golden Hair», America (14. juni 1975, #1)
- «Oh! Darling», Robin Gibb (7. oktober 1978, #15)
- «Ebony and Ivory» Paul McCartney & Stevie Wonder (29. mars 1982 US #1)
- «Say, Say, Say» Paul McCartney & Michael Jackson (10. desember 1983, #1)
- «No More Lonely Nights», Paul McCartney (8. desember 1984, #6)
- «Morning Desire», Kenny Rogers (10. juli 1985, #1)
- «The Man I Love», Kate Bush & Larry Adler (18. juli 1994, #27)
- «Candle in the Wind 1997», Elton John (11. oktober 1997, #1)
- «Pure» 2003, Hayley Westenra (#1 UK classical charts, No. 8 UK pop charts)
Diskografi
endre- Off the Beatle Track (1964 Parlophone PCS 3057)
- A Hard Day's Night: Instrumental Versions of the Motion Picture Score (19. februar 1965, United Artists)
- George Martin Scores Instrumental Versions of the Hits (1965)
- Help! (1965 Columbia TWO 102)
- ..and I Love Her (1966 Columbia TWO 141)
- George Martin Instrumentally Salutes The Beatle Girls (1966)
- British Maid (1968 United Artists SULP 1196, released in the US as London By George)
- Yellow Submarine (side one: The Beatles, side two: The George Martin Orchestra, 1969)
- By George! (1970 Sunset SLS 50182, reissue of British Maid)
- Live and Let Die (produsent for Paul McCartney's song, and composer of musical score, 1973)
- Beatles to Bond and Bach (1978)
- In My Life (1998)
- Produced by George Martin (2001)
- The Family Way (2003)
Utvald diskografi (som produsent)
endre- Sidney Torch - «Barwick Green» (The Archers theme) (1951)
- Jack Parnell - «The White Suit Samba» (1951)
- Jimmy Shand - «Bluebell Polka» (1952)
- Kenneth McKellar - «Ae Fond Kiss» (1952)
- Tommy Reilly - «Melody On the Move» (1952)
- Peter Ustinov - «Mock Mozart» (1952)
- Eve Boswell - «Pickin' A Chicken» (1955)
- Eamonn Andrews - «The Shifting Whispering Sands» (1956)
- Dick James - «Robin Hood» (1956)
- Edna Savage - «Arrivederci Darling» (1956)
- Johnny Dankworth - «Experiments With Mice» (1956)
- Shirley Abicair - «Smiley» (1956)
- Mandy Miller - «Nellie the Elephant» (1956)
- The Vipers Skiffle Group - «Don't You Rock Me Daddy-O» (1957)
- Jim Dale - «Be My Girl» (1957)
- Ian Wallace - «The Hippopotamus Song» (1957)
- Charlie Drake - «Splish Splash» (1958)
- Peter Sellers - «A Drop of the Hard Stuff» (1958)
- Humphrey Lyttelton - «Saturday Jump» (1959)
- Bruce Forsyth - «I'm In Charge» (1959)
- Flandern and Swann – At the Drop of a Hat (1960)
- Matt Monro - «Portrait of My Love» (1960)
- Peter Sellers and Sophia Loren - «Goodness Gracious Me» (1960)
- Beyond the Fringe (Original Cast Recording) (1961)
- Dudley Moore - «Strictly For the Birds» (1961)
- Bernard Cribbins - «Right Said Fred» (1962)
- Michael Bentine - «Football Results» (1962)
- Terry Scott - «My Brother» (1963)
- Joan Sims - «Oh Not Again Ken» (1963)
- Shirley Bassey - «I (Who Have Nothing)» (1963)
- David Frost and Millicent Martin - That Was the Week That Was (1963)
- Cambridge Circus (Original Cast Recording) (1963)
- Flandern and Swann – At the Drop of Another Hat (1964)
- Alma Cogan - «It's You» (1964)
- The Scaffold - «2 Day's Monday» (1966)
- Ron Goodwin - Adventure (1966)
- Edwards Hand – Edwards Hand (1969)
- Stan Getz - Marrakesh Express (1969)
- Ringo Starr – Sentimental Journey (1970)
- Seatrain - Seatrain (1970)
- The King's Singers - «The King's Singers Collection» (1972)
- Paul Winter Consort – Icarus (1972)
- The King's Singers - «A French Collection» (1973)
- The King's Singers - «Deck the Hall» (1973)
- John Williams - The Height Below (1973)
- Stackridge – The Man in the Bowler Hat (utgjeve som Pinafore Days i Nord-Amerika) (1974)
- Mahavishnu Orchestra – Apocalypse (1974)
- America – Holiday (1974)
- Tommy Steele - My Life, My Song (1974)
- Jeff Beck – Blow by Blow (1975)
- America – Hearts (1975)
- America – Hideaway (1976)
- American Flyer – American Flyer (1976)
- Jeff Beck – Wired (1976)
- Cleo Laine - Born On a Friday (1976)
- Jimmy Webb – El Mirage (1977)
- America – Harbor (1977)
- Neil Sedaka - A Song (1977)
- Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (Original Filmmusikk) (1978)
- Gary Brooker - No More Fear of Flying (1979)
- Cheap Trick – All Shook Up (1980)
- UFO – No Place to Run (1980)
- Little River Band – Time Exposure (1981)
- Ultravox – Quartet (1982)
- Paul McCartney – Tug of War (1982)
- Paul McCartney – Pipes of Peace (1983)
- Paul McCartney – Give My Regards to Broad Street (1984)
- Andy Leek – Say Something (1988)
- Yoshiki – Eternal Melody (1993)
- Tommy (Original Cast Recording) (1993)
- Celine Dion - «The Reason» (1997)
- George Martin – In My Life (1998)
- The Beatles – Love (2006)
Kjelder
endre- ↑ George Martin's success wma.com/sir. Henta: 19. september 2007
- Denne artikkelen bygger på «George Martin» frå Wikipedia på bokmål, den 3. oktober 2008.
Bakgrunnsstoff
endre- www.sirgeorgemartin.com – offisiell nettstad
- www.georgemartinmusic.com – musikken hans
- Sir George Martin – oversikt
- Den Norske Beatles-klubben