Sjå kjelda til Ukrainsk kultur

← Ukrainsk kultur
Endringa kan angrast. Sjå på samanlikninga under for å stadfesta at dette er det du ynskjer å gjera. Deretter kan du lagra desse endringane for å fullføra angringa.
Du har ikkje løyve til å endre denne sida av di:
IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.
Blokkeringen ble gjort av ‪Hasley‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected: .
Blokkeringen startet: 18. desember 2022 kl. 17:21
Blokkeringen utløper: 18. desember 2025 kl. 17:21
Din nåværende IP-adresse er 62.210.136.28. Det blokkerte IP-intervallet er 62.210.0.0/16.
⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.
Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.
Du kan sjå og kopiere kjeldekoden til denne sida.
[[Fil:Euromaidan 2014 in Kyiv. Kozatska Zaloga (Cossack outpost).jpg|mini|Mann med [[kosakk]]hatt pynta med fargane til [[det ukrainske flagget]], [[UPA|den ukrainske opprørshæren]] og [[EU]]-symbol under Euromaidan 2014.]]
[[Fil:WLE - 2018 - НПП "Синевир" - музей-скансен "Старе село".jpg|mini|Bygdearkitektur i Stare Selo friluftsmuseum]]
'''Ukrainsk kultur''' er den materielle og andelege overleveringa til [[ukrainarar]] som er blitt danna i løpet av [[ukrainsk historie]]. Kulturen er prega av Ukraina si stilling som eit grenseland mellom Russland i aust og Europa i vest. Ukrainarar fører gjerne historia og kulturen sin tilbake til [[Kievriket]] som oppstod på 800-talet.<ref name="Conv_Kyiv">{{Cite web|title=Ukraine as a ‘borderland’|url=https://theconversation.com/ukraine-as-a-borderland-a-brief-history-of-ukraines-place-between-europe-and-russia-178168|access-date=7. mars 2022|website=The Conversation}}</ref>

Sjølv om landet ofte har kjempa for å verna om sjølvstendet sitt,<ref name="Brit_Ukraine">{{Cite web|title=Ukraine|url=https://www.britannica.com/place/Ukraine|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> har folket halde på dei kulturelle overleveringane sine og er stolte av den betydelege kulturelle arva si. Talrike forfattarar har bidratt til litteraturhistoria i landet, som [[Taras Sjevtsjenko]]<ref name="EoU_Shevchenko">{{Cite web|title=Shevchenko, Taras|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CS%5CH%5CShevchenkoTaras.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20180108142329/http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CS%5CH%5CShevchenkoTaras.htm|archive-date=8. januar 2018|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> og [[Ivan Franko]].<ref name="EoU_Franko">{{Cite web|title=Franko, Ivan|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/pages/F/R/FrankoIvan.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Den ukrainske kulturen har opplevd ein betydeleg  gjenvokster<ref name="Brit_KyivanRus">{{Cite web|title=Kyivan Rus|url=https://www.britannica.com/topic/Kyivan-Rus|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> sidan landet fekk sjølvstende i 1991.

Moderne ukrainsk kultur blir rekna som ein etterfølgjar av det gamle [[Kievriket]] med sentrum i [[Kyiv]] og av [[Kongeriket Galicia–Volhynia]]. Ukrainarar reknar begge som sine historiske forløparar.<ref name="Brit_Galicia">{{Cite web|title=Galicia|url=https://www.britannica.com/place/Galicia-historical-region-Eastern-Europe|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref><ref name="Brit_Volhynia">{{Cite web|title=Volhynia|url=https://www.britannica.com/place/Volhynia|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> Ukrainarar deler mykje kultur og historie med nabonasjonar, som [[kviterussarar]] og [[russarar]].

Tradisjonell husflid, broderi og bygdearkitektur er avgjerande for ukrainsk kultur. Elementa i desse verka har ofte blitt fastlagde av ressursane som var tilgjengelege på den tida. Den sterke tradisjonen i landet for folkekunst og broderi har fortsett til i dag, og [[ukrainsk broderi]] blir ofte sett på som ei kunstform i seg sjølv.

Ukrainske skikkar er sterkt påverka av [[ortodoks kristendom]]<ref name="ARDA_Orth">{{Cite web|title=Orthodox Christians|url=https://www.thearda.com/internationalData/countries/Country_231_2.asp|access-date=7. mars 2022|website=ARDA}}</ref> og av tradisjonane frå slavisk folketru.<ref name="Brit_SlavRel">{{Cite web|title=Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/Slavic-religion|access-date=7. mars 2022|website=Slavic religion}}</ref> Ukrainsk kultur har hatt stor innverknad frå andre austslaviske kulturar som [[Russisk kultur|russisk]] og [[kviterussisk kultur]]. [[Sovjetunionen|Sovjettida]] sameinte kulturane til mange ubeslekta nasjonar med eit felles språk og førte til at mange av dei sosialistiske republikkane tileigna seg ein felles kultur og identitet.<ref name="Conv_RusUk">{{Cite web|title=How Russian is Ukraine?|url=https://theconversation.com/how-russian-is-ukraine-clue-not-as-much-as-vladimir-putin-insists-173758|access-date=7. mars 2022|website=The Conversation}}</ref>

Den ukrainske kulturen har måtta overvinna ei rekkje hindringar for å overleva og halda på originaliteten sin, sidan utanlandske makter og rike som har styrt over landet og folket der ofte implementerte politikk retta mot å assimilera den ukrainske befolkninga i si eiga befolkning, i tillegg til å prøva å utrydda og reinska element av kulturen. Til dømes utgjorde russifiseringspolitikken som fyrst byrja på 1700-talet betydelege hindringar for utviklinga av kulturen.<ref name="Conv_RusUk"/>

Medan Ukraina har omfamna moderniteten, har det òg blitt verande eit svært tradisjonelt land, der det å halda på visse skikkar spelar ei sentral rolle i kulturen til landet. Mange viktige ukrainske høgtider og hendingar er baserte på den gamle julianske kalenderen og skil seg derfor frå dei gregorianske motstykka sine.<ref name="EMP_Julian">{{Cite web|title=Christmas on January 7|url=https://euromaidanpress.com/2016/12/25/why-does-ukraine-celebrate-christmas-on-january-7-not-december-25/|access-date=7. mars 2022|website=Euromaidan Press}}</ref> Desse omfattar jul og nyttår, som begge har stor tyding i ukrainsk kultur.<ref>{{Cite web|last=Sibirtseva|first=Maria|date=17. juli 2018|title=11 Things You Should Know About Ukrainian Culture|url=https://theculturetrip.com/europe/ukraine/articles/11-things-you-should-know-about-ukrainian-culture/|access-date=2019-02-28|website=Culture Trip}}</ref>

==Nasjonalsymbol==
[[Fil:March of Ukraine's Defenders on Independence Day in Kyiv, 2019 157.jpg|mini|Menn og kvinner med [[vysjyvanka]] og ukrainske flagg under den ukrainske sjølvstendedagen i Kyiv i 2019.]]

[[Ukrainske nasjonalsymbol]] omfattar [[det ukrainske flagget]] med to vassrette striper i nasjonalfargane gult og blått, [[Det ukrainske riksvåpenet|riksvåpenet]] med eit tretakka spyd og nasjonalsongen «[[Sjtsje ne vmerla Ukrainy]]».  Flagget blei teke i bruk av revolusjonære i 1848 som ønskte å lausriva vestdelen av landet frå [[Austerrike-Ungarn]]. Spydet var eit gammalt symbol for [[Kievriket]] som blei teke i bruk som nasjonalsymbol då Ukraina erklærte sjølvstende i 1918.<ref>{{Citation|title=flag of Ukraine {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/flag-of-Ukraine|website=www.britannica.com|accessdate=2022-04-03|language=en}}</ref> Nasjonalsongen blei utvikla på 1800-talet, og blei offiselt teken i bruk som nasjonalsong i 1992.<ref> {{cite book |last=Bristow |first=Michael Jamieson |title=National Anthems of the World |date=2006 |publisher=Weidenfeld & Nicolson |location=London |edition=11. |isbn=978-0-304-36826-6 |page=570}}</ref>

== Skikkar ==

=== Høgtider og feiringar ===
[[Fil:Shepherds_Bow_-_Google_Art_Project.jpg|mini|Juleikon av hyrdingane ved krybba. Frå samlinga til Ivan Hontsjar Museum. Ukjend kunstnar, ca. 1670.]]
Sosiale samkome som vetsjornytsi har ei lang historie i ukrainsk kultur, og det same gjer tradisjonelle høgtidar som [[Ivan Kupala-dagen]], [[maslenitsa]], [[koljaduvannja]] og [[malanka]], der folk samlar seg i store grupper.

==== Bryllaup ====
Tradisjonelle ukrainske bryllaupsfeiringar har mange ritual som involverer musikk og dans, drikking og eting, og samlingar av folk. Bryllaupet består av tre separate delar som kan vara i dagar eller til og med veker. Først er det ei truloving, deretter ein vigselsseremoni, og så følgjer ei stor feiring. Trulovinga inneber at brudgommen går til brura sine foreldre for å forhandla om «løysepengar» eller ein [[brurepris]] han vil betala for bruda og for å be om signinga deira. Det finst mange soger i ukrainsk folkeminne om ei brur som blir stolen utan at brudgommen betaler løysepengar. Ofte er den stolne brura ein villig deltakar, og paret stikk av utan løyvet til foreldra. Eventuelt kan brura avslå eit tilbod om ekteskap, i så fall er det vanleg at foreldra møter brudgommen ved døra med eit [[graskar]] for å formidla bodskapen. Etter at dei har komme til semje, finn det offisielle bryllaupet stad i ei kyrkje, ofte i ein gruppeseremoni med andre par. Deretter følgjer ei feiring heime med heile samfunnet som deltar.<ref>{{Cite web|title=Weddings at Soyuzivka|url=http://www.weddingsatsoyuzivka.com/traditions.html|access-date=7. mars 2022|website=Ukrainian Wedding Traditions}}</ref>

=== Utdanning ===
[[Fil:Cernauti_Residentia_04.jpg|høgre|mini|Tsjernivtsi universitet]]

Høgare utdanning i Ukraina kan førast tilbake til Ostrozka kollegium, som blei skipa i [[Ostroh]] i 1576 som den fyrste høgare  utdanningsinstitusjonen i austslaviske område.<ref name=":0">{{cite web |url=http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001465/146552e.pdf |title=Higher education in Ukraine; Monographs on higher education; 2006 |access-date=3. april 2022}}</ref>
[[Lviv universitet]] er det eldste univeristetet i Ukraina, skipa i 1661 som eit jesuittkollegium og gjenoppretta som universitet i 1784.<ref>{{Citation|title=Lviv National University|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CL%5CV%5CLvivNationalUniversity.htm|website=www.encyclopediaofukraine.com|accessdate=2022-04-03}}</ref> Det blei sett opp fleire høgare utdanningsinstitusjonar på 1800-talet, som universiteta i [[Kharkiv universitet|Kharkiv]] (1805), [[Taras Sjevtsjenko nasjonale universitet i Kyiv|Kyiv]] (1834), [[Odesa universitet|Odesa]] (1865) og [[Tsjernivtsi universitet|Tsjernivtsi]] (1875).<ref name=":0" />

=== Språk ===
Hovudspråket til ukrainarar er [[ukrainsk]]. Mange ukrainarar snakkar også russisk, og rundt 30 % har det som morsmål.<ref>{{Cite web|title=Language data for Ukraine|url=https://translatorswithoutborders.org/language-data-for-ukraine|access-date=7. mars 2022|website=Translators Without Borders}}</ref><ref name="EoU_lang">{{Cite web|title=Ukrainian language|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CU%5CK%5CUkrainianlanguage.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Ukrainsk utvikla seg frå [[gammalaustslavisk]] som blei tala i Kievriket, og tidlege former av det var kjende som [[rutensk]]. Det blei fyrst utvikla ei litterær form av språke på slutten av 1700-talet.<ref>{{cite encyclopedia|url=http://www.britannica.com/topic/Ukrainian-language|title=Ukrainian language|encyclopedia=[[Encyclopædia Britannica]]|access-date=3. april 2022}}</ref>

=== Religion ===
[[Religion|Religionen]] i landet er prega av fleire former for [[kristendom]]. [[Ortodoks kristendom|Ortodoks]], [[Orientalske katolske kyrker|orientalsk katolsk]] og [[Den katolske kyrkja|romersk-katolsk kristendom]] er dei tre viktigaste formene. [[Den ukrainske ortodokse kyrkja]]<ref>{{Cite web|title=CIA World Factbook|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ukraine/|access-date=16. mars 2012}}</ref> er det største kyrkjesamfunnet i landet.<ref name="autogenerated12">[http://www.ukraine-travel-advisor.com/ukraine-culture.html Ukraine Culture. Ukraine People. Education. Religion]</ref> [[Den ukrainske gresk-katolske kyrkja]] er den nest største, og følgjer bysantinske ritar, men er ei særkyrkje innan den katolske kyrkja.<ref name="Atlas_Rel">{{Cite web|title=Largest Religions in Ukraine|url=https://www.worldatlas.com/articles/largest-religions-in-the-ukraine.html|access-date=7. mars 2022|website=WorldAtlas}}</ref>

== Mat ==
[[Fil:Borscht_served.jpg|mini|Ukrainsk borsj med smetana]]
[[Ukrainsk mat|Mat]] er ein viktig del av ukrainsk kultur. Det finst særskilde mattypar ein har til [[jul]] og [[påske]]. Til jul kan ein til dømes laga ''[[kutja]]'', ein blanding av semulegryn, [[valmuefrø]], [[honning]], og ulike søte brød.

Eit typisk ukrainsk kosthald kan omfatta [[Matfisk|fisk]], [[ost]] og ulike [[Pølse|pølser]]. Sylte er også nokså utbreidd, og det same er pølsa ''kolbasa'' ({{Lang-uk|Ковбаса́}}, {{Lang|uk-latn|Kovbasa}}). [[Brød]] er ein viktig del av nesten kvart måltid, og blir rekna som nødvendig for at eit måltid skal vera «fullstendig».<ref name="EoU_Foods">{{Cite web|title=Traditional foods|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CT%5CR%5CTraditionalfoods.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Til jul er det tradisjon å servera [[julemåltid med tolv rettar]]. Til påske lagar ein kjende [[pysanky]], ei form for [[slavisk eggdekorasjon]] med farga og mønstra egg. Desse egga blir pynta i ein lang prosess, og blir brukte til pynt på bordet i staden for å etast.<ref name="UA_Pysanka">{{Cite web|title=Pysanka|url=http://www.artsrn.ualberta.ca/ukisite/ukisite/pysanka/pysanka.htm|access-date=7. mars 2022|website=University of Alberta}}</ref>

Ukrainarar kan ofte skåla for god helse og ha lange måltid med livlege samtalar. Ofte drikk dei [[te]] (''chai''), [[vin]] eller [[kaffi]] etterpå med ein enkel dessert, som bakverk med frukt. Populære matretter er [[Matretten salo|salo]], [[borsj]],<ref name="autogenerated14">[http://www.ukraine-travel-advisor.com/ukraine-culture.html Ukraine Culture. Ukraine People. Education. Religion]</ref> [[Kiyv-kylling]],<ref name="autogenerated13">[http://www.ukraine-travel-advisor.com/ukraine-culture.html Ukraine Culture. Ukraine People. Education. Religion]</ref> [[Pierogu|pierogi]] og [[Pilaff|pilaf]].

== Kunst ==

=== Arkitektur ===
[[Fil:Monasterio_de_San_Miguel_de_las_Cúpulas_Doradas_(8396944185).jpg|mini|Barokkarkitektur med gullkuppel ved St. Mikaelklosteret.]]
Ukrainsk arkitektur gjenspeglar distinkte trekk ved den tilknytte staden og tidsperioden. Design og arkitektur er blitt påverka av det politiske og økonomiske klimaet i samtida.

==== Folkearkitektur ====
Ulike regionar i Ukraina har sine særeigne former for folkeleg arkitektur som byggjer på lokale tradisjonar og kunnskap overlevert gjennom generasjonar.<ref name="EoU_Arch">{{Cite web|title=Folk architecture|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CF%5CO%5CFolkarchitecture.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Museet for folkearkitektur og levesett i sentrale [[Naddnipryanshchyna|Naddnipryansjtsjyna]] ligg i [[Perejaslav]]. Friluftsmuseet omfattar 13 ulike særmuseum, 122 døme på nasjonal arkitektur og har over 30 000 historiske kulturelle gjenstandar.<ref name="KI_FolkMuseum">{{Cite web|title=Museum of Folk Architecture  and Rural Life|url=https://www.kiev.info/culture/folk_architecture.htm|access-date=7. mars 2022|website=Kiev.info}}</ref> Museet for dekorative verk er eit av desse, og syner dekorativt handverk i samband med ukrainsk arkitektur. Dekorasjonar bruker gamle tradisjonelle designmønster.<ref name="EoU_DecArt">{{Cite web|title=National Museum of Ukrainian Decorative Folk Art|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CN%5CA%5CNationalMuseumofUkrainianDecorativeFolkArt.htm|access-date=7 March 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref>

=== Ornamentikk og biletkunst ===
[[Fil:Hnizdovsky_Rizdvo2.gif|mini|Julekort av [[Jacques Hnizdovsky]]]]
Ved spesielle høve blir alle aspekt av det vanlege livet forvandla til dekorativ kunstform for kunstnarisk uttrykk. Ornament- og designmotiv er gjennomsyra av symbolisme, religiøse [[ritual]] og tyding.<ref name="EoU_Orn">{{Cite web|title=Ornament|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CO%5CR%5COrnament.htm|access-date=7. mars 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> Frå illuminerte manuskript som [[Peresopnytske-evangelia]]<ref name="EoU_Gospel">{{Cite web|title=Peresopnytsia Gospel|url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages%5CP%5CE%5CPeresopnytsiaGospel.htm|access-date=7 March 2022|website=Encyclopedia of Ukraine}}</ref> til dekorerte [[Pysanka|pysanky]] og [[vytynanky]] kan ein finna intrikate detaljar med gammal tyding. Mykje munnleg historie gjekk tapt i løpet av dei 300 åra då russifiseringa av Ukraina fann stad, og ukrainsk kultur og språk var forbodne.<ref>{{Cite web|title=Executed Renaissance: The Erasure of Ukrainian Cultural Heritage in the Times of the Soviet Union|url=https://retrospectjournal.com/2020/11/22/executed-renaissance-the-erasure-of-ukrainian-cultural-heritage-in-the-times-of-the-soviet-union/|access-date=7 March 2022|website=Retrospect Journal}}</ref> Organisasjonar som Ivan Honchar Museum, Pysanka Museum og Det ukrainske museet er skipa for å ta vare på historia. Ulike delar av Ukraina har sine eigne ornamentikktradisjonar med sine eigne variasjonar av stil og tyding. Ein kan finna døme i [[Petrykivsky-måling|Petrykivka- måling]], ornamental arkitektur, ukrainsk broderi og tekstilmotiv frå ulike historiske ukrainske regionar. Nokre av desse verka er tekne med på [[UNESCO]] si liste over [[immateriell kulturarv]].
[[Fil:Carpatho-Rusyn_sub-groups_-_Transcarpathian_Rusyns_in_original_goral_folk-costumes_from_Maramureş_..jpg|mini|Ukrainarar i nasjonaldrakt]]

==== Tradisjonelle klede ====
Den kjende broderte skjorta eller blusen [[vysjyvanka]]<ref>{{Cite web|title=Ukrainian Vyshyvanka (embroidered shirt)|url=http://unknownukraine.com/ukrainian-vyshyvanka/|access-date=7. mars 2022|website=Unknown Ukraine}}</ref> er den best kjende delen av ukrainsk [[nasjonaldrakt]], og har tilmed sin eigen feiringsdag i mai.<ref name="Unian_Vysh">{{Cite web|title=Ukrainians celebrating Vyshyvanka Day on May 20|url=https://www.unian.info/society/vyshyvanka-day-ukrainians-worldwide-praise-one-of-national-symbols-on-may-20-11426332.html|access-date=7. mars 2022|website=Unian}}</ref> Tradisjonell drakt for menn inkluderer òg kozjukh, kontusz, żupan og sjarovary. Tradisjonell drakt for kvinner omfattar kozjusjanka, otsjipok for gifte kvinner og ukrainsk krans for ugifte jenter. Plagga blir laga med forseggjord strukturell design, kompliserte veveteknikkar, omfattande broderi og holbroderi.

==== Veving og broderi ====
[[Tekstilkunst|Tekstikunst]] har ei viktig rolle i ukrainsk kultur,<ref>{{Cite web|date=13 July 2010|title=Ukrainian folk dress. Traditional clothes of Ukraine|url=http://ua-travelling.com/en/article/Ukrainian-clothes|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20130725153343/http://ua-travelling.com/en/article/ukrainian-clothes|archive-date=25 July 2013|access-date=30 December 2010|publisher=Ua-travelling.com}}</ref> særleg i ukrainske bryllaupstradisjonar, ukrainsk broderi, [[veving]] og [[Blonde|blondemaking]] blir brukte i tradisjonelle folkedrakta og feiringar.<ref name="UAPOST_Embr">{{Cite web|title=Types and symbols of Ukrainian embroidery ornaments|url=https://uapost.us/en/blog/types-and-symbols-of-ukrainian-embroidery-ornaments/|access-date=7. mars 2022|website=UAPOST.US}}</ref> Broderistilen varierer etter opphavsregionen,<ref>''"Podvyzhnytsi narodnoho mystetstva", Kyiv 2003 and 2005, by Yevheniya Shudra, Welcome to Ukraine Magazine''</ref> og designa har lange historier når det gjeld motiv, komposisjons, fargeval og stingtypar.<ref name="museum2">{{Citation |title=Ukrainian Museum Archives. Online exhibit on loan from the D.Dmytrykiw Ukrainian Ethnographic Research Collection, Library & Archives of Westlake, Ohio |url=http://www.umacleveland.org/embroidery.htm |accessdate=2022-03-28 |archive-date=2009-03-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090324034224/http://www.umacleveland.org/embroidery.htm |url-status=yes }}</ref> Bruk av farge er særs viktig, og har røter i ukrainsk folkeminne. Broderimotiv frå ulike delar av Ukraina er tekne vare på i [[Rusjnik]]-museet i Perejaslav.

Nasjonaldrakter er vovne og rikt dekorerte. [[Veving]] med handlaga vevstolar blir framleis praktisert i landsbyen Krupove i [[Rivne oblast]]. Denne landsbyen er fødestaden til to personar som er kjende nasjonalt og internasjonalt innan tekstilhandverk, Nina Myhailivna<ref>{{Cite web|title=Рівненська обласна державна адміністрація – Обласний центр народної творчості|url=http://www.rv.gov.ua/sitenew/main/ua/1160.htm|access-date=2010-12-30|publisher=Rv.gov.ua|archive-date=2011-01-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20110126042547/http://www.rv.gov.ua/sitenew/main/ua/1160.htm|url-status=yes}}</ref> og Uliana Petrivna.<ref>{{Cite web|title=ПІСНІ ТА ВИШИВКИ УЛЯНИ КОТ – Мистецька сторінка|url=http://storinka-m.kiev.ua/article.php?id=478|access-date=2010-12-30|publisher=Storinka-m.kiev.ua}}</ref>

=== Utøvande kunst ===

==== Dans ====
[[Fil:Rapid_Trident_2014_06.jpg|høgre|mini|Hopak blir ofte kalla den ukrainske nasjonaldansen]]
Tradisjonelle dansar er populære i Ukraina. Mange av dei kjem frå [[Kosakkar|kossaklandsbyar]] på landet.<ref name="ukraine12">[http://www.ukraine.com/culture/ Culture in Ukraine | By Ukraine Channel]</ref> Ein ukrainsk dansestil heiter ''kalyna''. Både menn og kvinner tek del i denne typen dans.<ref name="Kalyna">{{Cite web|title=Chervona Kalyna|url=https://kalyna.org/|access-date=7. mars 2022|website=Kalyna}}</ref>

* Kvinnene bruker fargerike drakter, nokre gongar med ein einsfarga (vanlegvis blå, grøn, raud eller svart) tunika og matchande forklede, under det eit ope skjørt, og under dette igjen eit kvitt skjørt med ein brodert kant som skal nå ein tomme eller så over kneet. Viss dei har på seg ein tunika, ber dei ei langerma, rikt brodert kvit skjorte under. Tradisjonelt bruker kvinner ein type raude skinnstøvlar til å dansa i. Dei har òg på seg eit blomehovudstykke (vinok), det vil seia eit panneband dekt med blomar og lange flytande band nedover ryggen som flyt når dei dansar, og raude korallhalsband.<ref name="UNF_Kalyna">{{Cite web|title=Kalyna Performing Arts Company|url=https://unfcanada.ca/programs/kalyna/|access-date=7. mars 2022|website=UNF Canada}}</ref>
* Mennene har på seg lause bukser (vanlegvis blå, kvite, svarte eller raude) og ei skjorte (vanlegvis kvit, men nokre gonger svart) som er brodert i halsen og nedover brystet. Over skjorta kan dei nokre gonger ha ein rikt brodert [[Klesplagget vest|vest]]. Rundt livet har dei ei vidt band med frynsete endar. Som kvinnene bruker dei støvlar, men desse kan vera svarte eller kvite i tillegg til raude.<ref name="UNF_Kalyna" />
* Kalyna er ein dans med ein partner. Dansen ''pryvitannya'' er ein helsingsdans som er sakte og respektfull, der kvinnene bukkar for publikum og tilbyr dei [[brød og salt]] på eit klede og blomar. Ein annan dans kalla hopak er mykje livlegare, med mange raske rørsler. Denne dansen er avleidd frå hopak-kampkunsten til [[Kosakkar|kossakane]].<ref name="Brit_Hopak">{{Cite web|title=Hopak|url=https://www.britannica.com/art/hopak|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref>

[[Fil:Міський_музей_Київ_1911.jpg|mini|Det nasjonale kunstmuseet i Ukraina, skipa i 1898.]]

=== Museum og bibliotek ===
Det finst oppimot 5 000 ulike museum i Ukraina,<ref>[http://culture.unian.net/ukr/detail/188753 УНIАН - Культура - Україна – музейна Країна]</ref> mellom anna Det ukrainske nasjonalgalleriet, Det nasjonale historiske museet, Museet for vestleg og orientalsk kunst, det nasjonale Tsjernobyl-museet i Kyiv, Lviv nasjonale kunstgalleri, Poltava kunstmuseum, Simferopol kunstmuseum, og mange andre innan kunst, historie, tradisjonar eller vigde til ulike tema. Mange av desse musea er i faresona på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.<ref>{{Cite news|last=Akinsha|first=Konstantin|date=25. mars 2022|title=Culture in the crossfire: Ukraine's key monuments and museums at risk of destruction in the war|work=[[The Art Newspaper]]|url=https://www.theartnewspaper.com/2022/03/25/ukraine-culture-in-peril|access-date=26. mars 2022}}</ref>

Det finst 14 bibliotek av statleg tyding (Vernadsky nasjonalbibliotek, Det nasjonale parlamentsbiblioteket, Det nasjonale historiske biblioteket, Korolenko statlege vitskaplege biblioteket i Kharkiv og andre), og 45 000 offentlege bibliotek over heile landet. Til saman eig desse institusjonane 700 millionar bøker.<ref>[http://www.nbuv.gov.ua/portal/libukr.html Бібліотеки та науково-інформаційні центри України]</ref>

==== Litteratur ====
Ukrainsk litteratur har hatt ei vanskeleg utvikling. På grunn av konstant utanlandsk dominans over ukrainske territorium var det ofte ein betydeleg forskjell mellom tale- og skriftspråk. Nokre gongar var det tilmed delvis forbode å trykka noko på ukrainsk. Ei rad utanlandske styre frå [[Litauen]], [[Polen]], [[Romania]], [[Russland]], [[Austerrike-Ungarn]] og [[Det osmanske riket]] berika på den andre sida òg ukrainsk ved å tilføra nye ord til språket.<ref name="Brit_lang">{{Cite web|title=Ukrainian language|url=https://www.britannica.com/topic/Ukrainian-language|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref> Trass i undertrykking under tsar- og sovjetstyret har ukrainske forfattarar klart å danna ein rik litteraturarv.<ref name="Brit_lit">{{Cite web|title=Ukrainian literature|url=https://www.britannica.com/art/Ukrainian-literature|access-date=7. mars 2022|website=Britannica}}</ref>

Mange ukrainarar har òg bidrege til den nærskylde [[Russisk litteratur|russiskspråklege litteraturen]].<ref name="UIL_lit">{{Cite web|title=Ukraine’s distinctive Russian-language culture|url=https://ukrainianinstitute.org.uk/ukraines-distinctive-russian-language-culture-an-evening-with-andrey-kurkov/|access-date=7. mars 2022|website=Ukrainian Institute London}}</ref>

== Populærkultur ==

=== Idrett ===
[[Fil:Andriy_Yarmolenko_-_Martin_Olsson_20120611.jpg|mini|Det ukrainske fotballandslaget under [[EM i fotball 2012]].]]
Ukraina hadde stor nytte av den sovjetiske vektlegginga av [[kroppsøving]], som gjorde at landet fekk hundrevis av stadion, symjehallar, idrettshallar og andre idrettsanlegg.<ref name="Top_sport">{{Cite web|title=Sport in Ukraine|url=https://www.topendsports.com/world/countries/ukraine.htm|access-date=7. mars 2022|website=Topend Sports}}</ref>

[[Fotball]] er den mest populære idretten i Ukraina. Den leiande profesjonelle ligaen er [[Premjer-Liha]].<ref name="Bets_Vyscha">{{Cite web|title=Ukraine Vyscha Liga|url=https://betsapi.com/l/151/Ukraine-Vyscha-Liga|access-date=7. mars 2022|website=BetsAPI}}</ref> Dei to laga som har hatt mest suksess i denne ligaen er rivalane [[Dynamo Kiev|Dynamo Kyiv]] og [[Sjakhtar Donetsk]]. 

Dei ukrainske brørne Vitaliy Klytsjko og Volodymyr Klytsjko har begge vore tittelhaldarar i [[boksing]].<ref name="KM_Klitschko">{{Cite web|title=Klitschko Museum|url=https://klitschkomuseum.com/en/about|access-date=7. mars 2022|website=Klitschko Museum}}</ref>

Ukraina debuterte ved OL under [[Vinter-OL 1994]] .<ref name="Top_Olymp">{{Cite web|title=Ukraine at the Winter Olympics|url=https://www.topendsports.com/events/winter/countries/ukraine.htm|access-date=7. mars 2022|website=Topend Sports}}</ref>

Andre populære idrettar i Ukraina er [[handball]], [[tennis]], rugby, [[Korgball|basketball]], [[gymnastikk]] og [[ishockey]].<ref name="Top_sport"/>

=== Turisme ===
Ukraina får meir enn 20 millionar turistar årleg i eit typisk år.<ref name="ukrstat2">[http://www.ukrstat.gov.ua/operativ/operativ2007/tyr/tyr_u/potoki2006_u.htm Туристичні потоки], State Statistics Committee of Ukraine</ref> [[Dei sju naturlege underverka i Ukraina]]<ref name="CT_7NatWonders">{{Cite web|title=The 7 Natural Wonders of Ukraine|url=https://theculturetrip.com/europe/ukraine/articles/the-7-natural-wonders-of-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=Culture Trip}}</ref> og [[Dei sju underverka i Ukraina]]<ref name="WA_7wonders">{{Cite web|title=The Seven Wonders Of Ukraine|url=https://www.worldatlas.com/articles/the-seven-wonders-of-ukraine.html|access-date=7. mars 2022|website=World Atlas}}</ref> er populære reisemål i lag med byar,<ref name="UES_cities">{{Cite web|title=Cities of Ukraine|url=https://uesukraine.com/cities-of-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=UES Ukraine}}</ref> festivalar,<ref name="iE_fest">{{Cite web|title=Ukraine Holidays and Festivals|url=https://www.iexplore.com/articles/travel-guides/europe/ukraine/festivals-and-events|access-date=7. mars 2022|website=iExplore}}</ref> [[økoturisme]]<ref name="VU_eco">{{Cite web|title=Ecotourism in Ukraine|url=https://visittoukraine.com/ecotourism-in-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=Visit to Ukraine}}</ref> og [[helseturisme]].<ref name="HT_Med">{{Cite web|title=Medical Tourism to Ukraine|url=https://www.health-tourism.com/medical-tourism-ukraine/|access-date=7. mars 2022|website=Health Tourism}}</ref>
[[Verdsarvstadene i Ukraina|Sju stader i Ukraina]] er innskrivne på UNESCO si liste over [[verdsarv]].<ref name="Ukraine">{{cite web  |url=https://whc.unesco.org/en/statesparties/ua/  |title=Ukraine  |publisher=UNESCO World Heritage Centre  |accessdate=28. mars 2022  |archive-date=12. mai 2021  |archive-url=https://web.archive.org/web/20210512075159/https://whc.unesco.org/en/statesparties/ua/  |url-status=live  }}</ref>

==Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ukrainian culture|Ukrainian culture]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 28. mars 2022.''  
 {{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ukrainsk kultur| ]]
[[Kategori:Europeisk kultur]]
[[Kategori:Slavisk kultur]]
Malar som er brukte på denne sida:
Attende til Ukrainsk kultur.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/wiki/Ukrainsk_kultur»