[go: up one dir, main page]

Georg I av Stórabretlandi

Georg I av Stórabretlanditýskum: Georg Ludwig, á enskum: George Louis) (28. mai 1660-11. juni 1727) var kurfúrsti av Hannover fra 23. januar 1698 til 11. juni 1727 og kongur av Stórabretlandi og Írlandi frá 1. august 1714 til 11. juni 1727. Hann var sonur Ernst August, hertogi av Braunschweig-Lüneburg - seinni kurfúrsti av Braunschweig-Lüneburg (Hannover) - og konu hansara Sophiu av Pfalz.[1][2] Móðir hjá Georg var abbadóttir Jákup VI av Skotlandi/Jákup I av Onglandi og konu hansara Elisabeth Stuart. Tá enska tingið samtykti lógina um protestantisku arvafylgju til ensku trónuna ("Act of Settlement") í 1701, gjørdist Sophia fyrsta í røðini at arva ensku trónuna.[2][3][4] Tá ið Sophia andaðist tann 8. juni 1714, gjørdist sonur hennara Georg fyrsti í røðini. Anna drotning doyði tann 1. august 1714, og soleiðis gjørdist Georg tann fyrsti bretski kongurin frá Hannover Húsinum.

Georg I av Stórabretlandi
Georg I av Stórabretlandi (1714–1727)
Kongur av Stórabretlandi
Stjórnarskeið 17141727
Undanfólk Anna drotning av Stórabretlandi
Eftirfólk Georg II av Stórabretlandi
Fødd/ur 28. mai 1660
Hannover, hertogadømi Braunschweig-Lüneburg
Deyð/ur 11. juni 1727
Osnabrück
Hjúnafelagi Sophia Dorothea av Braunschweig-Lüneburg
Børn

Georg II av Stórabretlandi

Sophia Dorothea, drotning av Proysen
Hús Hannover
Faðir Ernst August kurfúrsti av Braunschweig-Lüneburg
Móðir Sophia av Pfalz

Keldur

rætta
  1. Georg I. Ludwig, welfen.de
  2. 2.0 2.1 Georg I. (1660-1727) , welfen.de
  3. Act of Settlement, royal.uk
  4. Sophia, Encycl. Britann. 1911, wikisource.org

Ávísingar úteftir

rætta