inslikken
Dutch
editEtymology
editPronunciation
editVerb
editinslikken
- (transitive) to ingest, to swallow
Conjugation
edit| Conjugation of inslikken (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | inslikken | |||
| past singular | slikte in | |||
| past participle | ingeslikt | |||
| infinitive | inslikken | |||
| gerund | inslikken n | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | slik in | slikte in | inslik | inslikte |
| 2nd person sing. (jij) | slikt in, slik in2 | slikte in | inslikt | inslikte |
| 2nd person sing. (u) | slikt in | slikte in | inslikt | inslikte |
| 2nd person sing. (gij) | slikt in | slikte in | inslikt | inslikte |
| 3rd person singular | slikt in | slikte in | inslikt | inslikte |
| plural | slikken in | slikten in | inslikken | inslikten |
| subjunctive sing.1 | slikke in | slikte in | inslikke | inslikte |
| subjunctive plur.1 | slikken in | slikten in | inslikken | inslikten |
| imperative sing. | slik in | |||
| imperative plur.1 | slikt in | |||
| participles | inslikkend | ingeslikt | ||
| 1) Archaic. 2) In case of inversion. | ||||