Fortau

Fortau er den delen av en bygate som er reservert fotgjengere. Bredden kan variere fra strøk til strøk og by/land, fra totalt fraværende og til mange meter.

Opprinnelig var gatene bare brede nok til at to hestevogner kunne møtes, mens fotgjengerne fikk klare seg som best de kunne. Etter hvert som branner og andre former for ødeleggelser gjorde det mulig, satte herskere og byplanleggere sitt preg på gatene. Noen ble brede paradegater (avenyer) eller trekransede alléer, andre ble begrenset til kjørebane(r) og fortau på en eller begge sider.

I dag er der regler, vedtatt av lokale styresmakter, som sier hvor mye fortausbredde det skal være. Der det er bredde utover dette, vil en ofte finne ett eller flere bord og stoler som er knyttet til nærmeste serveringssted. Dette var ikke vanlig i Norge inntil for forholdsvis få år siden, men helt vanlig i for eksempel middelhavslandene, hvor det italienske begrepet trattoria blir forstått overalt.

Fortauene blir også forsøkt brukt til flyttbare reklameskilt, og utstilling og salg av varer på utsiden av butikker. Mange av disse tiltakene er lite populære hos blinde personer. Statens vegvesen har fjernet skilting fra fortau under henvisning til trafikksikkerheten.^[1]

Ordet «fortau» er en omdannelse av det eldre ordet fortå, der siste leddet er det foreldete ta (= fasttrampet plass, vei) som også finnes i stedsnavnet Tåsen. «Fortau» betyr egentlig «forvei», veien foran huset.^[2]

Ordet har også vært tenkt beslektet med forte, den fasttrampete plassen foran danske bondegårder. Forten kunne være stor eller liten, kanskje bare en utvidelse av landsbygaten. I dag er den største og mest velbevarte fortebyen i Danmark Volsted ^[3] sentralt i Himmerland.^[4]