Vegg

En vegg er som regel en solid struktur som avgrenser, skjermer eller beskytter et område. Ordet betegner som oftest en omsluttende eller romdelende konstruksjon i en bygning.

Ordet (norr. veggr) kommer fra en indoeuropeisk rot som betyr å «sno» eller «vinde». Ordet vidje har samme etymologiske opprinnelse, noe som kan tyde på at «urveggen» i forhistorisk tid var laget av leirklint flettverk.^[1]

Vegger kan ha én eller flere av disse funksjonene: Bæring for bjelkelag eller tak; værhud mot klimapåkjenninger; isolering mot temperaturforskjeller, skjerming mot innsyn, vern mot inntrengere, eller deling av rom for forskjellige formål. Bærevegg betegner en ytter- eller innervegg som understøtter en etasjeskiller eller tak, mens lettvegg betegner en ikke-bærende innvendig skillevegg.

Vegger kan bygges på mange måter. Vi skiller mellom massivkonstruksjoner og skjelettkonstruksjoner. Massivkonstruksjoner som murverk og lafteverk kan kombinere de fleste funksjonene i én og samme vegg, der det bærende materialet er gjennomgående i hele veggens tverrsnitt fra utside til innside. Skjelettkonstruksjoner har et bærende skjelett av stolper, sviller og skråstivere. Åpningene mellom disse bærende delene må tettes med et romavgrensende og isolerende materiale i mellomrommene, eller få en kledning på minst én side av bærekonstruksjonen. Bindingsverk er en typisk skjelettkonstruksjon som enten må utmures eller få en kledning.

Bygninger for varig opphold i kaldt klima må ha vegger som gir tilstrekkelig isolasjon mot varmetap. I eldre tid ble massivkonstruksjoner av tømmer (laft), murverk, torv eller leire akseptert som tilstrekkelig isolerende. I nyere bygninger brukes som regel tilleggsisolasjon av andre materialer med bedre varmeisolerende egenskaper som utfylling eller som et eget sjikt utvendig eller innvendig.

Hvis veggen er isolerende, skjermende, vernende eller hindrende kan man kalle den for en barrikade.