døy

• døyja (non-standard spelling)
• dø (obsolete)

From Old Norse deyja. Akin to English die.

• IPA^(key): /dœʏ̯ː/

døy (present tense døyr, past tense døydde, past participle døytt/døydd, passive infinitive døyast, present participle døyande, imperative døy)

1. to die (stop living)

   Denne sjukdomen kan ein døy av.

   One can die from this illness.

2. cease to exist, come to an end. Often followed by the prepositions av, ut and bort.

   Denne dyrearten har nesten døytt ut.

   This species has almost gone extinct.

• “døy” in The Nynorsk Dictionary.